I hjertet av en velfungerende og lovlydig virksomhet ligger et robust styringssystem som sikrer imøtekommelse av alle gjeldende myndighetskrav!
Et slikt system er ikke bare et spørsmål om god praksis; det er et fundamentalt krav for å sikre at virksomheten opererer innenfor de juridiske rammene som samfunnet setter. Kjernen i et effektivt styringssystem er en grundig og rettmessig identifisering av myndighetskrav. Uten denne gjennomgangen risikerer virksomheten å overse sentrale forpliktelser, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser.
Prosessen med å identifisere myndighetskrav innebærer en omfattende kartlegging av alle lover, forskrifter, standarder og bransjespesifikke regler som er relevante for virksomhetens drift. Dette omfatter alt fra arbeidsmiljølovgivning og personvernregler til regnskapsbestemmelser og spesifikke tillatelser knyttet til virksomhetens art. Dette er en dynamisk prosess, da lovverk og krav stadig er i endring. En virksomhet som ikke kontinuerlig oppdaterer sin oversikt over og forståelse av disse kravene vil fort risikere å støte på utfordringer ettersom konsekvensene av manglende overholdelse kan være betydelige, alt fra bøter og sanksjoner til omdømmetap og i verste fall, rettslige skritt som kan true virksomhetens eksistens.
Når myndighetskravene er identifisert, er neste kritiske steg å oversette disse til konkrete handlinger gjennom instrukser og rutiner. Et styringssystem er kun så sterkt som de praktiske retningslinjene det genererer. Disse instruksene må være detaljerte, entydige og tilpasset virksomhetens spesifikke operasjoner. De skal definere roller og ansvar, beskrive nødvendige prosesser og sette rammer for dokumentasjon og rapportering. Det holder ikke å ha en overordnet forståelse av hva loven krever; det må konkretiseres hvordan disse kravene skal oppfylles i det daglige arbeidet.
Viktigheten av forankring av disse instruksene kan ikke undervurderes. Det handler ikke bare om å publisere dem, men å sikre at de blir en integrert del av virksomhetens kultur og daglige praksis. Dette krever aktiv ledelsesforankring, grundig opplæring av ansatte på alle nivåer, og en kultur som fremmer åpenhet og etterlevelse. Ansatte må forstå hvorfor instruksene er viktige, hvordan de skal anvendes, og hvilke konsekvenser manglende etterlevelse kan ha. Regelmessig oppfølging, interne kontroller og revisjoner er også avgjørende for å verifisere at instruksene faktisk fungerer som tilsiktet og at de bidrar til å imøtekomme de identifiserte myndighetskravene.
Et styringssystem som sikrer imøtekommelse av gjeldende myndighetskrav er avgjørende for virksomhetens bærekraft og suksess. Det gir ikke bare beskyttelse mot juridiske og økonomiske risikoer, men bidrar også til et tryggere arbeidsmiljø, økt tillit blant ansatte, kunder og samarbeidspartnere, og et styrket omdømme i markedet. Det er en investering i fremtiden og en forutsetning for ansvarlig og etisk drift.
Kategorisering av myndighetskrav
Systematisk kategorisering av de identifiserte myndighetskravene som er gjeldende for virksomheten er avgjørende for et effektivt styringssystem. Vi har her valgt følgende kategorisering og som gir en logisk og funksjonell struktur, samtidig som den legger til rette for å knytte spesifikke lover, forskrifter og interne instrukser til de relevante forretningsområdene og ansvarslinjene i virksomheten.
1. Virksomhets- og Personaladministrasjon
2. Økonomi og Finans
3. Salg, markedsføring og kundebehandling
4. Innkjøp og leverandørstyring
5. Eiendom og arbeidslokaler
6. Produkt- og tjenestesikkerhet / kvalitet
7. Informasjonssikkerhet og personvern
8. Miljø, bærekraft og samfunnsansvar
9. Risikostyring,beredskap og internkontroll
10. Virksomhetsrelaterte særlover
1.Virksomhets- og Personaladministrasjon
Lovverket innenfor denne kategorien fastsetter krav til hvordan ethvert aksjeselskap skal organiseres, styres og operere, spesielt når det gjelder selskapets interne funksjon og forholdet til sine ansatte. Dette omfattende regelverket er utformet for å sikre forsvarlig drift, ivareta arbeidstakeres rettigheter, fremme likestilling og hindre diskriminering, samt sikre korrekt rapportering til offentlige myndigheter. Det berører alt fra selskapets juridiske form og styringsorganer til den daglige håndteringen av personalressurser, inkludert ansettelser, arbeidstid, lønn, ferie, trygdeordninger og pensjon.
For å imøtekomme disse kravene på en systematisk og effektiv måte, er det avgjørende at virksomheten har et robust virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem). Dette er ikke bare et fornuftig valg, men en nødvendighet for å sikre at selskapet opererer innenfor lovens rammer. Et velfungerende styringssystem vil inneholde klare instrukser for administrative prosesser, definerte ansvarslinjer for personalhåndtering, instrukser for etterlevelse av arbeidsrettslige bestemmelser, og mekanismer for å identifisere og håndtere risikoer knyttet til både organisasjon og ansattforhold. Det handler om å bygge en kultur der etterlevelse er en naturlig del av den daglige driften, og der alle vet hvordan de skal bidra til å sikre at både lovkrav og virksomhetsinstrukser blir fulgt.
2.Økonomi og Finans
Lovverket innenfor denne kategorien fastsetter krav i forhold til hvordan virksomhetens økonomiske transaksjoner skal føres, presenteres og rapporteres på en korrekt, pålitelig og lovlig måte. Det regulerer alt fra den daglige bokføringen og utarbeidelsen av årsregnskap, til komplekse spørsmål rundt skatteberegning, merverdiavgift, og forholdet til banker og andre finansinstitusjoner. Ved å etterleve disse myndighetskravene, ivaretar selskapet ikke bare sine plikter overfor Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og andre tilsynsmyndigheter, men bygger også tillit hos aksjonærer, kreditorer og samarbeidspartnere.
For å håndtere de detaljerte og ofte komplekse kravene i dette regelverket, er det absolutt nødvendig at virksomheten har et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem). Dette systemet må være designet for å sikre at alle finansielle prosesser er kontrollerte og etterprøvbare. Det innebærer å ha klare regnskapsinstrukser, systemer for korrekt skatte- og avgiftsrapportering, effektive internkontroller for å forebygge feil og svindel, samt instrukser for håndtering av forsikringsavtaler og investeringer. Et velfungerende styringssystem innenfor økonomi og finans er således avgjørende for å opprettholde selskapets finansielle helse, sikre etterlevelse og understøtte strategisk beslutningstaking.
3.Salg, markedsføring og kundebehandling
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer alt fra hvordan produkter og tjenester presenteres og selges, til håndteringen av kundeforholdet gjennom hele livssyklusen. Myndighetskravene her er designet for å beskytte forbrukerne mot villedende eller aggressiv praksis, og for å sikre sunn og rettferdig konkurranse i markedet. Dette omfatter detaljerte regler for markedsføringsinnhold, angrerett ved fjernsalg, kjøpers rettigheter ved mangler og forsinkelser, samt prinsipper for avtaleinngåelse og behandling av personopplysninger i kunderegistre.
For å navigere effektivt i dette landskapet og samtidig drive virksomhetens vekst, er et komplett og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt essensielt. Systemet må sikre at alle salgs- og markedsføringsaktiviteter er i samsvar med lovens krav, at kundedata behandles sikkert og lovlig, og at kundeservice kan håndtere henvendelser og reklamasjoner på en profesjonell måte. Dette innebærer å ha klare instrukser for utforming av markedsføringsmateriell, etablering av systemer for å ivareta angreretten og forbrukerrettigheter, samt en solid internkontroll for å overvåke etterlevelse og forebygge brudd. Et velfungerende styringssystem innenfor dette feltet er ikke bare en juridisk nødvendighet, men også en strategisk fordel som bygger tillit, styrker merkevaren og bidrar til langsiktig kundelojalitet og vekst.
4.Innkjøp og leverandørstyring
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer hvordan virksomheten anskaffer nødvendige varer og tjenester fra eksterne parter, og hvordan den forvalter relasjonene til disse leverandørene. Myndighetskravene her er designet for å sikre rettferdige avtaler, god ressursforvaltning, og etisk handel, spesielt når selskapet er stort og har forpliktelser i komplekse verdikjeder, samt samarbeider med det offentlige. Dette omfatter alt fra grunnleggende avtalerett og kjøpsrett til mer spesifikke krav knyttet til konkurranse, skatt, merverdiavgift, og nyere lovgivning om aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden.
For å håndtere denne kompleksiteten effektivt er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt essensielt. Systemet må sikre at alle innkjøpsprosesser, fra behovsidentifisering til betaling og oppfølging av leverandører, er transparent og i tråd med lovens krav. Dette innebærer å ha klare innkjøpsinstrukser som definerer prosedyrene for tilbudsinhenting, leverandørvalg og kontraktsinngåelse. Videre må systemet understøtte compliance knyttet til skatte- og avgiftsregler for innkjøp, og ikke minst integrere aktsomhetsvurderinger som kreves av Åpenhetsloven for å unngå brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Et velfungerende styringssystem innenfor innkjøp og leverandørstyring er dermed avgjørende for å minimere juridisk og finansiell risiko, sikre operasjonell kontinuitet, og bygge et omdømme som en ansvarlig og etisk aktør i markedet.
5.Eiendom og arbeidslokaler
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer virksomhetens fysiske rammer og de rettsforhold som er knyttet til fast eiendom. Dette området omfatter alt fra kjøp, salg og leie av eiendom til hvordan bygninger brukes, vedlikeholdes, og hvordan naboforhold ivaretas. Myndighetskravene her er designet for å sikre forsvarlig utnyttelse av areal, trygge bygg, og forutsigbare rettsforhold for alle parter involvert i eiendom. De er avgjørende for både den daglige driften og virksomhetens langsiktige utvikling, spesielt når det gjelder selskapets kontorer, produksjonslokaler, lagre eller annen fast eiendom.
For å håndtere de detaljerte og ofte komplekse kravene i dette regelverket, er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt nødvendig. Systemet må sikre at alle eiendomstransaksjoner og forvaltningsoppgaver utføres i samsvar med lovens krav. Dette innebærer å ha klare instrukser for eiendomskjøp og -salg i henhold til avhendingsloven og tinglysingsloven, samt for leieforhold i tråd med husleieloven. Videre må styringssystemet understøtte etterlevelse av plan- og bygningsloven for all utnyttelse, bruk, byggeaktivitet og endringer, samt sikre at naboforhold ivaretas iht. naboloven. Internkontrollen må inkludere mekanismer for å overvåke vedlikehold, sikkerhet og miljøkrav knyttet til eiendommene. Et velfungerende styringssystem innenfor eiendomsforvaltning er dermed avgjørende for å minimere juridisk og finansiell risiko, sikre operasjonell kontinuitet i trygge og funksjonelle lokaler, og opprettholde virksomhetens verdier i fast eiendom.
6.Produkt- og tjenestesikkerhet / Kvalitet
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer virksomhetens ansvar for å sikre at produktene er trygge å bruke, at tjenestene er forsvarlig utført, og at begge deler lever opp til de forventningene som stilles fra kunder og myndigheter. Myndighetskravene her er designet for å beskytte forbrukerne mot helseskade og fare, samt å fremme pålitelighet og en jevn standard i markedet. Dette omfatter detaljerte regler for alt fra produktdesign, produksjonsprosesser og merking, til hvordan tjenester utføres og hvilke rettigheter kunden har ved mangler.
For å håndtere disse omfattende og ofte komplekse kravene effektivt, er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt uunnværlig. Systemet må sikre at sikkerhets- og kvalitetskrav er bygget inn i alle stadier – fra idé og utvikling, via produksjon og leveranse, til ettermarked og eventuell avhending. Dette innebærer å ha klare instrukser for kvalitetskontroll, risikovurdering av produkter og tjenester, prosesser for å håndtere avvik og reklamasjoner, samt systemer for å sikre at all markedsføring er sannferdig og ikke villedende. Et velfungerende styringssystem innenfor produkt- og tjenestesikkerhet og kvalitet er dermed avgjørende ikke bare for å overholde lovverket, men også for å beskytte virksomhetens omdømme, minimere erstatningsansvar og bygge langsiktig kundelojalitet.
7.Informasjonssikkerhet og personvern
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer hvordan virksomheten beskytter sine digitale og analoge informasjonseiendeler, samtidig som det ivaretar enkeltpersoners grunnleggende rett til privatliv og kontroll over egne personopplysninger. Myndighetskravene her er designet for å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av informasjon, samt å beskytte personopplysninger mot uautorisert tilgang, misbruk og tap. Dette omfatter detaljerte regler for alt fra datalagring og tilgangskontroll til håndtering av cyberangrep og meldeplikter ved datalekkasjer.
For å møte disse omfattende og ofte komplekse kravene på en effektiv måte, er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt uunnværlig. Systemet må sikre at informasjonssikkerhet og personvern er bygget inn i alle relevante prosesser, fra systemutvikling til daglig drift og avhending av data. Dette innebærer å ha klare instrukser for risikovurdering av informasjonssystemer, implementering av tekniske sikkerhetstiltak som kryptering og brannmurer, samt etablering av organisatoriske tiltak som opplæring av ansatte og klare policyer for datahåndtering. Et velfungerende styringssystem innenfor informasjonssikkerhet og personvern er dermed avgjørende ikke bare for å overholde lovverket som GDPR og NIS2-direktivet, men også for å beskytte virksomhetens omdømme, minimere erstatningsansvar og bygge langsiktig tillit hos kunder, ansatte og samarbeidspartnere i et stadig mer digitalisert landskap.
8.Miljø, bærekraft og samfunnsansvar
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer virksomhetens påvirkning på det ytre miljøet og dens bidrag til en mer bærekraftig og rettferdig fremtid. Myndighetskravene her er designet for å verne naturressursene, redusere forurensning, fremme en sirkulær økonomi, og sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – ikke bare i egen virksomhet, men også i leverandørkjedene. Dette omfatter alt fra detaljerte regler for utslipp og avfallshåndtering til krav om aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.
For å møte disse omfattende og dynamiske kravene effektivt, er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt essensielt. Systemet må sikre at miljøhensyn og sosiale ansvar blir bygget inn i alle relevante prosesser, fra produktutvikling og innkjøp til produksjon og avhending. Dette innebærer å ha klare instrukser for miljøstyring, systematisk kartlegging og håndtering av miljørisiko, utarbeidelse av planer for avfallshåndtering, samt implementering av aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden som kreves av Åpenhetsloven. Et velfungerende styringssystem innenfor miljø, bærekraft og samfunnsansvar er dermed avgjørende ikke bare for å overholde lovverket og unngå sanksjoner, men også for å bygge et sterkt omdømme, tiltrekke seg talent, og sikre virksomhetens legitimitet og konkurransekraft i et samfunn som i stadig større grad etterspør ansvarlig forretningsdrift.
9.Risikostyring,beredskap og internkontroll
Lovverket innenfor denne kategorien regulerer hvordan virksomheten systematisk skal identifisere, vurdere og håndtere usikkerhet og trusler, samt være forberedt på å møte uforutsette hendelser. Myndighetskravene her er designet for å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier, og for å sikre kontinuitet i driften selv under krevende omstendigheter. Dette omfatter alt fra generelle krav til forsvarlig organisering og systematisk HMS-arbeid til spesifikke bestemmelser for brannsikkerhet, cybersikkerhet, miljøhendelser og personopplysningssikkerhet.
For å møte disse omfattende og kritiske kravene på en effektiv måte, er et robust og integrert virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt uunnværlig. Systemet må sikre at risikostyring og beredskap er bygget inn i alle relevante prosesser og beslutninger, i tråd med anerkjente rammeverk som f.eks. COSO og prinsipper fra Tre forsvarslinjer-modellen. Dette innebærer å ha klare rutiner for å identifisere, analysere og vurdere alle typer risiko. Videre må det etableres konkrete kontrollaktiviteter for å redusere disse risikoene, og det må foreligge detaljerte beredskapsplaner for ulike krisescenarioer. Et velfungerende styringssystem innenfor risikostyring, beredskap og internkontroll er dermed avgjørende ikke bare for å overholde lovverket og unngå sanksjoner, men også for å beskytte virksomhetens verdier, sikre trygg drift, og opprettholde tillit i møte med usikkerhet og utfordringer.
10.Virksomhetsrelaterte særlover
Lovverket innenfor denne kategorien er avgjørende for aksjeselskaper som opererer innenfor spesifikke bransjer eller utfører spesialiserte aktiviteter. I motsetning til de generelle lovene som gjelder for de fleste bedrifter, er disse særlovene designet for å regulere unike aspekter ved visse næringer, ofte for å ivareta særlige hensyn som folkehelse, sikkerhet, ressursforvaltning eller markedskontroll. Dette omfatter alt fra detaljerte krav til helseforetak og energiselskaper, til spesifikke regler for matproduksjon, transport eller alkoholomsetning. For en virksomhet som leverer et bredt spekter av varer og tjenester og samarbeider med det offentlige, vil en grundig identifisering av nettopp disse særlovene være kritisk.
For å møte de detaljerte og ofte strenge kravene i dette spesifikke regelverket, er et robust og tilpasset virksomhets- og internkontrollsystem (styringssystem) helt essensielt. Systemet må være skreddersydd for å integrere de unike bestemmelsene som særlovene pålegger, og sikre at alle relevante prosesser og aktiviteter er i full overensstemmelse. Dette innebærer å ha klare rutiner for etterlevelse av bransjespesifikke tillatelser og lisenser, detaljerte instrukser for produksjon eller tjenesteyting i henhold til særlovens krav, og systemer for rapportering til spesifikke tilsynsmyndigheter. Et velfungerende styringssystem innenfor dette området er dermed avgjørende ikke bare for å overholde lovverket og unngå alvorlige sanksjoner, men også for å sikre virksomhetens legitimitet, operasjonelle tillatelse og omdømme i sitt spesifikke markedssegment.
Samsvarsvurdering
I et forretningslandskap preget av konstant utvikling er det avgjørende for enhver virksomhet å sørge for at styringssystemet ikke bare er på plass, men også kontinuerlig avstemt mot gjeldende regelverk. Det holder ikke å implementere et system én gang og anta at det forblir relevant; lover, forskrifter og beste praksis er i stadig endring. Derfor er jevnlige og løpende samsvarsvurderinger helt fundamentale.
En slik kontinuerlig vurdering sikrer for det første at virksomheten til enhver tid overholder lovpålagte krav. Dette reduserer betydelig risikoen for bøter, sanksjoner, og kostbare rettssaker som kan oppstå som følge av manglende etterlevelse. For et aksjeselskap som leverer et bredt spekter av varer og tjenester og samarbeider med offentlige aktører, er denne risikoen særlig høy grunnet det omfattende og komplekse regelverket.
For det andre bidrar løpende samsvarsvurderinger til å beskytte virksomhetens omdømme og bygge tillit. I et marked hvor transparens og ansvarlighet verdsettes høyt, signaliserer en proaktiv tilnærming til etterlevelse at virksomheten driver etisk og profesjonelt. Dette kan styrke relasjonene til kunder, leverandører og investorer, og gi et viktig konkurransefortrinn.
Videre er det en forutsetning for effektiv risikostyring. Når styringssystemet er avstemt mot oppdatert regelverk, kan virksomheten mer presist identifisere og håndtere nye og endrede risikoer. Dette gjør internkontrollen mer relevant og virkningsfull. En slik dynamisk tilnærming sørger for at styret kan utøve sitt lovpålagte tilsynsansvar på en forsvarlig måte, vel vitende om at de har et oppdatert bilde av virksomhetens etterlevelsesstatus.
Kort sagt, løpende samsvarsvurderinger er ikke en byrde, men en nødvendig investering i virksomhetens stabilitet, legitimitet og langsiktige suksess. De utgjør den aktive pulsen i et velfungerende styringssystem, og sikrer at virksomheten alltid opererer på solid juridisk og etisk grunn.
Avviksbehandling
Et velfungerende avvikssystem er helt avgjørende for enhver virksomhets kontinuerlige forbedring og evne til å overholde myndighetskrav. Det handler om langt mer enn bare å registrere feil; det er en vital mekanisme som sikrer at avviksbehandlingen i nødvendig grad bidrar til en kontinuerlig ajourføring av styringssystemet. Uten et slikt system risikerer virksomheten å gjenta de samme feilene, noe som kan føre til ineffektivitet, økonomiske tap, tap av omdømme, og ikke minst, brudd på lovverk.
Når et avvik oppstår, enten det er en feil i en prosess, en mangel ved et produkt, eller et brudd på et myndighetskrav, representerer det en verdifull læringsmulighet. Et effektivt avvikssystem sikrer at slike hendelser ikke bare rettes opp umiddelbart, men at de også blir grundig analysert for å avdekke de underliggende årsakene. Det er denne analysefasen som er kritisk; den identifiserer hvorfor styringssystemet sviktet, enten det var manglende instrukser, uklare ansvarslinjer, utilstrekkelig opplæring, eller mangelfull internkontroll.
Ved å koble avviksbehandlingen direkte til styringssystemet, sikrer virksomheten at funn fra avvik fører til konkrete forbedringer. Dette kan innebære å:
- Revidere og oppdaterearbeidsinstrukser for å eliminere feilkilder
- Justere organisasjonsplanen for å tydeliggjøre ansvar og myndighet
- Forbedre risikovurderingen basert på ny kunnskap
- Utvikle nye kontrollaktiviteer for å forebygge gjentakelse
- Tilpasse opplæringsprogrammer for å lukke kompetansegap
Spesielt når det gjelder avvik fra myndighetskrav, er et fungerende avvikssystem essensielt. Slike avvik kan ha alvorlige konsekvenser, inkludert bøter og sanksjoner. Ved å sikre at avviksbehandlingen fører til endringer i styringssystemet, bygger virksomheten en robust forsvarsmekanisme mot fremtidige lovbrudd. Det demonstrerer en proaktiv tilnærming til etterlevelse og ansvarlighet, noe som styrker virksomhetens omdømme og tillit hos alle interessenter.
Kort sagt, et velfungerende avvikssystem er ikke bare en reaktiv feilrettingsmekanisme, men en fundamental del av virksomhetens internkontroll. Det er en aktiv driver for kontinuerlig forbedring og etterlevelse, som sikrer at læring fra avvik blir omgjort til konkrete forbedringer i styringssystemet, og dermed bidrar til en mer stabil, effektiv og lovlydig drift.
Mht. identifisering av tilhørende forskriftskrav og bestemmelser fastsatt i øvrig sektorlovgivning mv. henvises det til vår abonnmentstjeneste.
Tilsvarende gjelder for detaljerte sjekklister tilknyttet de ulike lovene og forskriftene.
Aksje- og allmennaksjeloven
Som regulerer aksje- og allmennaksjeselskapers struktur, ledelse og forholdet mellom eiere og andre interessenter. Den stiller krav til styrets aktive tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, og understreker styrets ansvar for å implementere og overvåke et effektivt system for virksomhetsstyring og internkontroll. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle aksje- og allmennaksjeselskaper.
Selskapsloven
Som regulerer tilsvarende som Aksje- og allmennaksjeloven men da for ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle ansvarlige selskaper og komandittselskaper.
Enhetsregisterloven
Som regulerer opprettelsen, organiseringen og driften av enhetsregisteret. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle registreringspliktige virksomheter.
Arbeidsmiljøloven
Som regulerer arbeidsmiljøet samt arbeidstakeres rettigheter og plikter. Loven er sentral for de fleste norske virksomheter, og stiller grunnleggende krav som alle virksomheter med ansatt eller innleid personell må ivareta gjennom sine virksomhetssystemer.
Likestillings- og diskrimineringloven
Som har som hovedformål å fremme likestilling og hindre diskriminering og fastsetter grunnleggende bestemmelser for dette. Lovens bestemmelser vil måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
A-opplysningsloven
Som regulerer innrapportering av opplysninger om inntekt, arbeidsforhold og trekkforskudd til Skatteetaten, NAV og SSB. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Ferieloven
Som regulerer arbeidstakernes rett til ferietid, Loven har detaljerte bestemmelser om feriens lengde, tidspunkt for ferieavvikling og beregning av feriepenger, og er således av vesentlig betydning for arbeidsforholdet- og virksomhetssystemet i alle selskaper med ansatt personell.
Avtaleloven
Som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakt og ugyldighet. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Allmenngjøringsloven
Som gir Tariffnemda myndighet til å allmenngjøre tariffavtaler og som vil kunne gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor et bestemt fag eller en bransje. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som berøres av en slik avtale.
Yrkesskadeforsikringsloven
Som arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
OTP-loven
Som regulerer obligatorisk tjenestepensjon og som pålegger arbeidsgivere å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper
Tjenestepensjonsloven
Som regulerer tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som yter tjenestepensjonsordninger.
Foretakspensjonsloven
Som regulerer ytelsespensjonsordninger i arbeidsforhold. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som tilbyr ytelsespensjonsordning til sine ansatte.
Forsikringsavtaleloven
Som regulerer avtaleforholdet mellom forsikringsselskap og forsikringstaker. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Tvisteloven
Som regulerer saksbehandlingen i sivile tvister for domstolene i Norge og som fastsetter reglene for hvordan en tvist mellom to eller flere parter skal håndteres i rettssystemet. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Voldgiftsloven
Som regulerer voldgift som metode for tvisteløsning utenfor de ordinære domstolene. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Tvangsfullbyrdelsesloven
Som regulerer hvordan man kan få gjennomført (tvangsfullbyrdet) et krav eller en rettighet man har mot en annen person eller virksomhet. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Foreldelsesloven
Som regulerer foreldelse av fordringer. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Åndsverksloven
Som regulerer opphavsretten, som er den rettighet som en skaper har til sitt åndsverk. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som bruker, kopierer eller sprer annen person eller virksomhets åndsverk eller som selv er skaper av åndsverk. forbrukere.
Arkivloven
Som regulerer arkiv og arkivforvaltning i offentlig forvaltning og visse private virksomheter. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle offentlige virksomheter og enkelte private virksomheter etter særskilt vedtak fra Riksarkivaren.
Folketrygdloven
Som regulerer folketrygden og trygdesystemet herunder plikter knyttet til trygdeavgift, sykemeldinger mv. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Arbeidsmarkedsloven
Som regulerer arbeidsmarkedstjenester fra NAV, Arbeidsmarkedstiltak og private arbeidsformidlingstjenester. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som berøres av lovens bestemmelser.
Åpenhetsloven
Som har som hovedformål å fremme virksomheters respekt grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle større selskaper jf. regnskapsloven.
Forvaltningsloven
Som regulerer saksbehandlingen i forvaltningsorganer. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet til offentlige organer samt i private rettssubjekter som er gitt myndighet til å treffe enkeltvedtak eller utøve offentlig myndighet.
Permitteringslønnsloven
Som regulerer for lønnsplikt under permittering. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som skal til å gjennomføre permitteringer.
A-opplysningsloven
Som regulerer innrapportering av opplysninger om inntekt, arbeidsforhold og trekkforskudd til Skatteetaten, NAV og SSB. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Regnskapsloven
Som fastsetter juridiske rammer for regnskapsføring og årsregnskapsavleggelse. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet ialle virksomheter.
Bokføringsloven
Som regulerer plikten til å bokføre for regnskapspliktige selskaper.. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle regnskapspliktige virksomheter.
Merverdiavgiftsloven
Som regulerer beregning, betaling og fradrag for merverdiavgift. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som utøver kjøp og/eller salg av varer og tjenester.
Skattebetalingsloven
Som regulerer betaling og innkreving av skatter og avgifter. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Skatteforvaltningsloven
Som regulerer hvordan skatteetaten skal forvalte skatter og avgifter herunder regler om tilleggsskatt, forsinkelsesrenter og andre sanksjoner ved manglende overholdelse av skatteplikten. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Forsinkelsesrenteloven
Som regulerer regulerer retten til å kreve forsinkelsesrente ved forsinket betaling av pengekrav. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Markedsføringsloven
Som fastsetter regler for markedsføring og markedsføringsarbeid. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som selger varer eller tjenester herunder utøver markedsføring.
Avtaleloven
Som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakt og ugyldighet. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Konkurranseloven
Som regulerer markedsadferd for å fremme konkurranse og sikre velfungerende markeder. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Forbrukerkjøpsloven
Som regulerer kjøp av løsøre mellom virksomheter og forbruker og som gir forbrukeren en rekke rettigheter og beskyttelses ved slike handler. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som selger løsøre til forbrukere.
Angrerettsloven
Som regulerer forbrukeres rett til å angre på kjøp av varer og tjenester. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som bedriver salg av varer og tjenester utenfor eget fast forretningslokale eller ved fjernsalg.
Produktkontrolloven
Som regulerer produksjon, merking. transport, markedsføring, omsetning og bruk av produkter. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Kjøpsloven
Som regulerer kjøp og salg av løsøre. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Forsinkelsesrenteloven
Som regulerer regulerer retten til å kreve forsinkelsesrente ved forsinket betaling av pengekrav. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Avtaleloven
Som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakt og ugyldighet. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Anskaffelsesloven
Som regulerer hvordan offentlige oppdragsgivere ,og visse andre oppdragsgivere, skal gjennomføre sine innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle offentlige virksomheter samt oppdragsgivere i forsyningssektoren.
Kjøpsloven
Som regulerer kjøp og salg av løsøre. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Husleieloven
Som regulerer leieforhold for husrom, det vil si boliger og lokaler. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som leier ut eller leier lokaler.
Plan- og bygningsloven
Som regulerer arealplanlegging og byggesaksbehandling. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle virksomheter som eier eller leier eiendom og/eller er aktør i plan- og byggesaksprosesser samt i offentlige forvaltningsorganer tilknyttet disse prosessene.
Brann- og eksplosjonsvernloven
Som har til formål å forebygge branner og eksplosjoner og å begrense skader på liv, helse, miljø og materielle verdier som følge av brann og eksplosjon. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle de virksomheter som eier eller leier eiendom samt i offentlige forvaltningsorganer tilknyttet disse prosessene.
EL-tilsynsloven
Som regulerer produksjon, installasjon og bruk av samt tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle virksomheter som eier, leier eller bruker eiendom, installerer elektrisk utstyr samt i offentlige forvaltningsorganer tilknyttet dette.
Produktkontrolloven
Som regulerer produksjon, merking. transport, markedsføring, omsetning og bruk av produkter. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Personopplysningsloven
Som regulerer innsamling, bruk, lagring, deling og sikkerhet ved behandling av personopplysninger samt rettighetene til den registrerte. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper som samler inn, lagrer, bruker eller deler personopplysninger.
Sikkerhetsloven
Som regulerer forebyggende sikkerhetstiltak for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet til offentlige organer samt i private virksomheter og organisasjoner som gjennom sine aktiviteter har tilgang til, behandler eller besitter informasjon systemer eller objekter med betydning for nasjonal sikkerhet.
Digitalsikkerhetsloven
Denne loven er ikke formelt trådt i kraft, og vil derfor ikke bli beskrevet ytterligere før NIS2 er forankret og hvor loven er forventet med ikrafttredelse.
Forurensningsloven
Som regulerer aktiviteter og utslipp som kan skade luft, vann, jord og biologisk mangfold mv. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Miljøinformasjonsloven
Som har som hovedformål å sikre allmennhetens rett til miljøinformasjon og dermed bidra til åpenhet og deltakelse i miljøspørsmål. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle selskaper.
Hvitvaskingsloven
Som har som hovedformål å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og terrorfinansiering og som på denne bakgrunn stiller krav om undersøkelse og rapportering av mistenkelige transaksjoner mv. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som etter loven er rapporteringspliktige så finansinstitusjoner, revisorer, regnskapsførere,advokater, eiendomsmeglere, spilltilbydere, valutaveksler, kunstformidlere og tilbydere av virksomhetstjenester jf. aksjeloven mv.
Sivilbeskyttelsesloven
Som regulerer det offentliges og øvrige aktørers beredskapsplikt i fredstid. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet til offentlige organer og i de selskaper som har egne beredskapsforpliktelser etter annet regelverk .
Brann- og eksplosjonsvernloven
Som har til formål å forebygge branner og eksplosjoner og å begrense skader på liv, helse, miljø og materielle verdier som følge av brann og eksplosjon. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i alle de virksomheter som eier eller leier eiendom samt i offentlige forvaltningsorganer tilknyttet disse prosessene.
Som regulerer etablering og drift av finansforetak. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som etter loven defineres som finansforetak samt tilknyttede offentlige tilsynsorganer.
Advokatloven
Som regulerer yrkesutøvelsen til advokater. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som etter loven er advokatvirksomheter.
Håndverktjenesteloven
Som regulerer håndverktjenesteleveranser til forbrukere. Lovens bestemmelser vil derfor måtte hensyntas for imøtekommelse som del av virksomhetssystemet i de selskaper som leverer håndverktjenester til forbrukere.
Svein Roar Holt
Tlf: +47 410 40 853
E.post: srh@internkontrollportalen.no
